Snakker av erfaring

Jeg las akkurat en blogg. Jenta bak bloggen ser jeg nesten hver eneste dag. Hun har deprisjon, bulimi og anoreksi, og tanker som verre er. Jeg vil s gjerne sttte. Men hva i all verden skal jeg si. Jeg har det vondt, kutter meg selv. Sulter meg selv og kaster opp maten. Jeg har akkurat samme problemet. Jeg kan ikke bare si "Alt kommer til ordne seg!" Hvordan i all verden vet jeg det? Hvordan kan jeg vre s sikker p at jeg faktisk kommer meg igjennom dette? Derfor fler jeg at jeg kommer til sie noe feil, tenk om hun blir sret?

Nei! Jeg kan ikke ta sjangsen. Men alikevel kan jeg ikke la vre. Det blir jo det samme som oppmuntre seg selv. Skal jeg? Skal jeg ikke? Jeg mener at ingen kan hjelpe meg gjennom dette, jeg m bare finne roen og fornuften i meg selv. Er det rett? Trenger jeg hjelp p noen mte? Disse sprsmlene kan nok ta en stund svare p. Men jeg har ingen erfaring innen dette.. Jeg ble bare dradd med p noe jeg ikke vet va er.



Hva om jeg bare kunne turt og sagt "Hei! Jeg er sliter jeg ogs.. Skal ikke jeg og du finne p noe morsomt som shopping, bare for glemme smerten en stund?"



- Lille meg

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits