Snakker av erfaring

Jeg las akkurat en blogg. Jenta bak bloggen ser jeg nesten hver eneste dag. Hun har deprisjon, bulimi og anoreksi, og tanker som verre er. Jeg vil så gjerne støtte. Men hva i all verden skal jeg si. Jeg har det vondt, kutter meg selv. Sulter meg selv og kaster opp maten. Jeg har akkurat samme problemet. Jeg kan ikke bare si "Alt kommer til å ordne seg!" Hvordan i all verden vet jeg det? Hvordan kan jeg være så sikker på at jeg faktisk kommer meg igjennom dette? Derfor føler jeg at jeg kommer til å sie noe feil, tenk om hun blir såret?

Nei! Jeg kan ikke ta sjangsen. Men alikevel kan jeg ikke la være. Det blir jo det samme som å oppmuntre seg selv. Skal jeg? Skal jeg ikke? Jeg mener at ingen kan hjelpe meg gjennom dette, jeg må bare finne roen og fornuften i meg selv. Er det rett? Trenger jeg hjelp på noen måte? Disse spørsmålene kan nok ta en stund å svare på. Men jeg har ingen erfaring innen dette.. Jeg ble bare dradd med på noe jeg ikke vet va er.



 Hva om jeg bare kunne turt og sagt "Hei! Jeg er sliter jeg også.. Skal ikke jeg og du finne på noe morsomt som shopping, bare for å glemme smerten en stund?"



- Lille meg 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits