Skrevet: 07.jan.2012 22:59 w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


Det er merkelig hvor raskt noe kan rase sammen i noens liv. En setning kan fre til s sinsykt mye. Jeg var glad i 15 hele minutter. Mange dager siden jeg har flt meg s lykkelig. Men s fr du hre noe du ikke forventer hre. Pang! S springer helvette ls.

Jeg vil vise hva som skjedde i bilder:






Hvor ble det av jenta som grt nr hun fikk ett lite klor av katten?




Skrevet: 06.jan.2012 21:24 w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


Jeg las akkurat en blogg. Jenta bak bloggen ser jeg nesten hver eneste dag. Hun har deprisjon, bulimi og anoreksi, og tanker som verre er. Jeg vil s gjerne sttte. Men hva i all verden skal jeg si. Jeg har det vondt, kutter meg selv. Sulter meg selv og kaster opp maten. Jeg har akkurat samme problemet. Jeg kan ikke bare si "Alt kommer til ordne seg!" Hvordan i all verden vet jeg det? Hvordan kan jeg vre s sikker p at jeg faktisk kommer meg igjennom dette? Derfor fler jeg at jeg kommer til sie noe feil, tenk om hun blir sret?

Nei! Jeg kan ikke ta sjangsen. Men alikevel kan jeg ikke la vre. Det blir jo det samme som oppmuntre seg selv. Skal jeg? Skal jeg ikke? Jeg mener at ingen kan hjelpe meg gjennom dette, jeg m bare finne roen og fornuften i meg selv. Er det rett? Trenger jeg hjelp p noen mte? Disse sprsmlene kan nok ta en stund svare p. Men jeg har ingen erfaring innen dette.. Jeg ble bare dradd med p noe jeg ikke vet va er.



Hva om jeg bare kunne turt og sagt "Hei! Jeg er sliter jeg ogs.. Skal ikke jeg og du finne p noe morsomt som shopping, bare for glemme smerten en stund?"



- Lille meg




Skrevet: 05.jan.2012 23:10 w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


Hei!
Da nyttrsaften ble feiret for fullt hadde jeg ett ml, nemlig takkle spiseforstyrrelsen min p en bra mte. Elske den istedet for hate den. S langt vet jeg ikke hva jeg har klart. Jeg blir s lykkelig nr jeg har klart meg en dag uten mat. Da fler jeg at jeg har oppndd mlet mitt. Men neste dag s spiser jeg igjen, selv om jeg vet jeg fr angst etterp og kommer til kaste opp maten. Hvorfor klarer jeg ikke flge mlet mitt. Jeg vil bli tynn. Og da er det bare slutte og spise. Men alikevel klarer jeg det ikke. S fra i morgen s orker jeg ikke drukne meg selv i angst mere. Orker ikke kaste bort mat, p samme mte som vi kaster bort penger p fyrverkeri. Det er slutt!






Skrevet: 05.jan.2012 21:11 w w w. m e e r e t e a. b l o g g. n o


Dette er den frste posten p min nye blogg ;)






hits